Jan Pedersen fra Meråker reiser hvert år i januar fra et kaldt og grått Norge. Han nyter tilværelsen og varmen i ”smilets land”.

TEKST/FOTO: RITA BØRKE/RUNE PEDERSEN

PATTAYA: Vi treffer 63-åringen i solfylte Pattaya. Her er det lite som minner om norsk vinter. På stranda er det fullt badeliv og varmen er like intens som en strålende norsk sommer.

– Nå skjønner du vel hvorfor jeg bor halve året i Thailand, sier ”Jan-P” smilende og bestiller en lunsj som knapt koster et par tiere i landet med 60 millioner innbyggere.

Modne menn

Byen Pattaya ligger en drøy timers kjøring fra hovedstaden Bangkok, og har 60.000 innbyggere. Deriblant flere tusen skandinaver og europeere som har valgt å bo i sol og varme på mer eller mindre permanent basis. Stedet er godt besøkt av gamle menn på jakt etter unge kvinner.

Jan Pedersen mener at mye stemmer, men understreker at mange lever helt normale liv som hjemme i Norge.

Var sjømann

Pedersen har et langt liv som sjømann og som sesongarbeider på jernbanen bak seg.

– Jeg har reist verden rundt, men var aldri i Thailand mens jeg seilte til sjøs. Det var faktisk en kollega av meg som anbefalte stedet i 1994. Jeg dro ned og likte både varmen, stedet og menneskene. Etter noen besøk fant jeg en dame som jeg har to gutter på 15 og 13 år (Jan Arne og Aron) sammen med. Vi ble skilt i 2005, men hun har blitt bosatt i Meråker med ungene, sier Pedersen.

Han har også en sønnen Jan Fredrik (32) fra et tidligere forhold.

Jan Pedersen er i Thailand fra oktober til april. De andre månedene tilbringer han i Gudå hvor han leier hus.

–       Jeg har slitt med rygg og nakke, og ble uføretrygdet i 2007. For meg er prisnivået og ikke minst klimaet den beste grunnen til å bo i Thailand halve året. Jeg prøver å ha mine faste gjøremål, og det er et sosialt og godt miljø i byen. Vi fastboende prøver å leve mest mulig normalt, slik man ville gjort i Norge. Vi er en gjeng som treffes jevnlig. Mange spiller bridge. I januar kommer det alltid mange nordmenn nedover for å delta i bridgeturnering. Prisnivået gjør at enkelte blir fristet av billig alkohol. Det er ingen hemmelighet av noen sliter med for stort alkoholkonsum, sier Pedersen og legger til at det er viktig å velge hvilket liv en vil ha her nede. Han synes det er trist når muligheten til å leve det gode liv ødelegges av alkoholen. Selv har han lagt barlivet på hylla. Han kan ta seg en drink i godt selskap, men klarer seg vanligvis med kaffe og brus.

Hjelper mange

– Hvordan oppfatter du de innfødte?

–       Menneskene er fattige, men likevel så hyggelige at man kan ”smøre dem på brødskiva”. Det er aldri noe tull, og de er alltid blide og hjelpsomme. Det er en grunn til at Thailand blir kalt ”smilets land, sier Pedersen som etter mange år har god kjenneskap til hvordan ting fungerer i Thailand.

Det har gjort at han har fungert som guide og hjelpemann for nordmenn som har mistet pass og kommet i uføre i Pattaya.

– Hvordan går dagene i Thailand?

– Vi kjører en del rundt med bilen for å se ting. Strandliv med svømming er en del av livet og det er fint å sitte på kaffebar med kjente. Jeg følger også nøye med på fotballen via norsk TV. Liverpool og Rosenborg er mine favoritter. I tillegg blir det mye spising ute på restauranter, sier han.

Sjømannskirken

Sjømannsprest Ragnvald Seierstad har bistått mange nordmenn som har funnet kjærligheten i Thailand, med det praktiske rundt giftermål og etablering av bosted.

Flere nordmenn gifter seg i Sjømannskirken i Pattaya. Seierstad forteller at de ni ansatte ved Sjømannskirken i Pattaya (fem norske) har en hektisk og spennende arbeidsdag.

Foruten den daglige driften av Sjømannskirken foretar de mange vielser. De har program med lørdagsgrøt og gudstjeneste i helgene, minnestunder og begravelser. De arrangerer jungelturer, er aktive støttespillere for barnehjemmet Ban Jing Jai, og besøker nordmenn som havner i fengsel.

– Sjømannskirken gjør veldig mye bra for nordmenn i Thailand. Jeg er ofte innom der på grøt på lørdagene. Der får vi også kjøpt noen norske matvarer og vi kan lese aviser, sier Jan Pedersen.

Når nordmenn havner i trøbbel kan Sjømannskirken ofte bidra på et annet plan, ofte i samarbeid med ambassaden.

– Vi er langt fra Norge. Når passet er forsvunnet eller noen er kastet ut av hotellet, føles livet veldig vanskelig. De som kommer hit uten forsikring tar en stor sjanse hvis noe skjer. Løsningen kan være at vi hjelper disse med å ringe hjem og at noen hjemme sender penger. Hvis ingen vil hjelpe, er det krise, sier Sjømannspresten Ragnvald Seierstad.

Strenge straffer

– Hva med helsesystemet?

– Så lange man har forsikringen i orden, fungerer alt utmerket. Servicen på hospitalet i Pattaya er utmerket. Uten forsikring kan det bli svært vanskelig å få hjelp. Thailand har et veldig dårlig trygdesystem, men når det handler om lov og orden så er de knallharde. Tyveri på butikk straffes med et par år i fengsel, så det er sjelden bråk og tyverier her, sier Jan Pedersen.

Han legger til at trafikkulturen er et kapitel for seg.

–   Det er livsfarlig å bevege seg i trafikken. Mange kjører moped og motorsykkel uten hjelm, og det er dødsulykker nesten daglig. Det er påbudt med hjelm for sjåføren. Det hjelper lite når hele familien på fire, pluss hund og bagasje, drar på tur med mopeden sin. Passasjerene trenger ikke bruke hjelm, sier Pedersen hoderystende.

Godt hjerte

Prostitusjons-stempelet gjør at mange kvier seg for å reise hit til Pattaya med familier.

– Thailand som feriested er supert for alle, men i et land med så stor fattigdom, vil det alltid være prostitusjon. For mange er det eneste muligheten til å overleve. Unge jenter blir sammen med gamle menn og sender penger hjem til familier og barn. Folket i Thailand har et helt annet syn på dette enn oss nordmenn. Så lenge en mann har et godt hjerte, bryr de seg lite om aldersforskjellen er på 20 år, sier Jan Pedersen og gleder seg til varme vintermåneder i smilets land.